Litt historie om Børsprosjektet
Prof.
Ph. D. Thore Johnsen
Helt siden tidlig på 1980-tallet har Børsdatabasen ved Norges Handelshøyskole
vært en av skolens viktigste interne kilder til markedsdata. Med kursserier
helt tilbake til 1967 har databasen fremdeles en viktig rolle i finansmiljøet
på høyskolen og både studenter og ansatte benytter seg flittig av de over en
million kursene som databasen inneholder. I det følgende vil vi gi et lite
innblikk i databasens historie.
Bakgrunn
Tidlig på 80-tallet gjennomgikk både norsk og internasjonal finanssektor store
omveltninger. Deregulering, bransjeblanding, verdipapirisering , trading og
risikostyring krevde opprusting og profesjonalisering av det norske
finansmiljøet og Norges Handelshøyskole, med
Thore Johnsen i spissen, ønskte å være en del av denne utviklingen. Ved
siden av styrking av kurstilbudet innen finans og nærmere samarbeid med ledende
norske bank- og forsikringsselskaper var etablering av Børsdatabasen et
prioritert satsningsområde.
Tanken bak Børsdatabasen var å utvikle en større norsk finansdatabase som skulle
sikre god adgang til markedsdata i finansiell forskning og undervisning.
Databasen var opprinnelig et samarbeid med Bedriftsøkonomisk institutt og
inneholdt sammenhengende kursserier for norske Børsnoterte selskaper tilbake
til 1967 (ukentlige data frem til 1984, daglige etter 1984). Gjennom et
betydelig detektivarbeid ble det samlet inn opplysninger som muliggjorde
justering av kursene for utbytte og ulike typer utvanninger i hele perioden.
Den enestående lengden på kursserien og det faktum at databasen på denne tiden
også inneholdt løpende renteserier for obligasjons- og pengemarkedet gjorde
databasen enestående i Norge.
Utviklingen på 80- og 90- tallet
De første årene ble tilgang til Børsdatabasen gitt gjennom høyskolens
stormaskin. En del aksjeanalyseverktøy ble utviklet og gjort tilgjengelig og
planene for videre utvikling var store.
Selv om grunndataene var de samme ble tilbudet av attraktive analyser betydelig
utvidet utover 90-tallet og abonnementsordninger mot en rekke forsknings- og
finansinstitusjoner ble etablert. Databasen ble også oppdatert nærmest daglig
og et nytt brukergrensesnitt, skrevet i Fortran på VAX, gjorde databasen
tilgjengelig også for personer med lite datakunnskap.
Nye løsninger
Etter en periode med lite aktivitet ble en snuoperasjon startet i 2001. Alle de
tidligere løsningene ble forkastet og med blanke ark ble en ny løsning
programmert. Løsningen baserte seg på Visual Basic programmeringsspråk mot en
Microsoft SQL server database. Valget var regnet for å være en fremtidsrettet
løsning som kunne støtte seg på høyskolens IT-kunnskaper på dette området.
I 2002 ble data fra Børsprosjektet for første gang tilgjengelig via Internett. Å
velge en slik løsning var naturlig med tanke på den teknologiske utviklingen og
i tillegg gav den brukerne mye større fleksibilitet med tanke på hvor data
kunne hentes ut. Tanken var også at løsningen skulle legge mindre arbeidspress
på prosjektets ansatte, men forløpig har programmeringsarbeid i forbindelse med
etablering av tjenestene gjort at vi ikke har fått høstet gevinsten av dette.
Etter en vellykket prøveperiode ble utvikling av en mer robust internettløsning
påbegynt våren 2003. Samtidig ble det også satt inn mer ressurser for å
forbedre datakvaliteten og dokumenteringen av prosjektet.
Kilder
-
”Høyskolens svar på finansmarkedenes ”Big Bang”. Thore Johnsen. NHH Silhuetten
nr 2, 1987
-
Amadeus Brukerveiledning (1994). Dag Bjørndal, Rune L. Kleiberg og Ole Jacob
Wold
-
"Aksjekurser og regnskapsdata ved kapitalutvideler". Thore Johnsen, 1983